Gå til innhold

Trenger du en ordforklaring?

Les mer expand_more

Algoritme

En fullstendig og nøyaktig beskrivelse av fremgangsmåten for løsning av en beregningsoppgave eller annen oppgave. Algoritmen angir de enkelte skrittene i oppgaveløsningen og rekkefølgen av dem ved ord, matematisk symbolikk og/eller skjematisk fremstilling av arbeidsgangen. Et datamaskinprogram er en algoritme uttrykt i et programmeringsspråk.

Algoritme uttrykt i et programmeringsspråk
Informasjonsteknologi (IT)

En teknologi der informasjon bearbeides, lagres og formidles som tekst, lyd eller bilder i digital form.

Kunstig intelligens

Informasjonsteknologi som justerer sin egen aktivitet og derfor tilsynelatende framstår som intelligent. Man sier ofte at en datamaskin som er i stand til å løse oppgaver uten å få instruksjoner fra et menneske på hvordan den skal gjøre det, har kunstig intelligens.

Kunstig intelligens
Maskinlæring

En spesialisering innen kunstig intelligens hvor man bruker statistiske metoder for å la datamaskiner finne mønstre i store datamengder. Vi sier at maskinen «lærer» i stedet for å bli programmert.

TIP (Teknikk og industriell produksjon) / Industriteknikk

Yrkesfagutdanning på videregående skole eller fagskole som gir kunnskaper om alt fra stort, tungt roterende maskineri til avanserte styringssystemer enten disse er basert på hydraulikk eller elektronikk. (Nytt program på vgo fra 2021: Industriteknikk)

TAF (Tekniske og allmenne fag) / YSK (Yrkes- og studiekompetanse)

En utdanning på videregående skole der du får en kombinasjon av fagbrev og studiekompetanse.

Realfag

Realfag er en samlebetegnelse for en rekke fag som matematikk, fysikk, kjemi, biologi, astronomi, geologi og informasjonsteknologi.

P-matte

En type matematikk du kan ha på videregående. 1P/1P-Y på Vg1 og 2P/2P-Y på Vg2. I P-matte brukes gjerne praktiske eksempler, hvor «ekte hendelser» og situasjoner beskrives. På yrkesfag knyttes også faget opp til det praktiske arbeidet man gjør. I matematikk 1P brukes det god tid på hvert tema. Oppgavene i 1P er ofte tekstoppgaver der det å trekke ut informasjon fra tekst er en vesentlig del av oppgavene.

T-matte

En type matematikk du kan ha første året på videregående (1T/1T-Y). I T-matte brukes også praktiske eksempler, men her er det i tillegg matematikk som er mer abstrakt. I 1T lærer man mye nytt og progresjonen er noe raskere enn i 1P. Oppgavene i 1T har ofte mindre tekst enn oppgavene i 1P.

R-matte

En type matematikk du kan velge i Vg2 (R1) og Vg3 (R2). Dette er realfaglig matte og du kan velge R-matte etter å ha hatt T-matte på Vg1. Flere realfaglige og teknologiske studier krever at man har hatt R-matte.

S-matte

En type matematikk du kan velge i Vg2 (S1) og Vg3 (S1). Dette kalles samfunnsfaglig matte og du kan velge S-matte etter å ha hatt både T-matte og P-matte på Vg1. Det skal likevel nevnes at overgangen fra P- til S- matte kan oppleves som krevende.

Y-vei

Med yrkesfaglig utdanning og fagbrev kan du fremdeles bli ingeniør på universiteter eller høgskoler. Det kan du blant annet gjøre ved å velge Y-veien. Da trenger du ikke noe forkurs, men går et ingeniørstudie tilrettelagt for dem med yrkesfaglig bakgrunn og fagbrev.

TRESS

Har du generell studiekompetanse, men ikke de spesielle fagene som kreves for et ingeniørstudie? TRESS eller tresemesterordningen gir deg muligheten til å ta en bachelor i ingeniørfag på tre år ved at du i tillegg til ordinær undervisning har sommerkurs i matte og fysikk. Hvordan dette er lagt opp er litt varierende fra hvert studiested, så sjekk ut studiestedets nettsider.

Forkurs

Forkurs er i hovedsak for deg som ikke har de spesielle fagene fra videregående for å ta en ingeniørutdanning. Forkurs er tilknyttet universiteter og høgskoler, og studiene kan være ett år eller ett semester. Opptakskravene varierer noe fra sted til sted så sjekk ut studiestedenes nettsider.

Fagbrev

Fagbrev er det avsluttende beviset på at du har fullført yrkesutdannelse med lærlingtid. Du kan ta fagbrev etter en yrkesfaglig linje på videregående.

Studieforberedende

«Studieforberedende» er en samlebetegnelse på de linjene på videregående som er tre år og gir generell studiekompetanse. Disse retningene forbereder deg til, og gjør det mulig, å studere på universitet og høgskole. Det skal likevel nevnes at noen studier har spesiell fagkrav.

Fagskole

Fagskole er yrkesrettede utdanninger som bygger videre på kunnskap fra videregående opplæring eller fagbrev. Det er en høyere utdanning, og studiene varer fra ett semester til to år.

Yrkesfag

Yrkesfag er en samlebetegnelse på de praktiske og yrkesrettede linjene du kan velge på videregående. Etter å ha gått yrkesfag kan du enten begynne å jobbe, ta videreutdanning, forkurs, bli ingeniør ved Y-veien eller Tress eller eksempelvis gå fagskole.