Gå til innhold

"Til tider er det tøft faglig, og da er det veldig godt å ha gode venner å støtte seg på!"

På videregående valgte Oda å ta realfagene for å kunne holde alle dører åpne. Det eneste hun ikke ville ta var R2, fordi hun ikke skulle bli ingeniør. Gjett hva Oda endte opp med å studere... 

Navn: Oda Hegedatter Makumbi Bentzen

Alder: 22 år, født i 1998.

Tittel: Sivil ingeniør-student (industriell kjemi og bioteknologi) ved NTNU Trondheim

Oda Bentzen

Kan du ta oss gjennom utdanningsløpet ditt, fra videregående til i dag?

Da jeg skulle starte på videregående var jeg litt i tvil - valget sto mellom idrettslinja og studiespesialiserende. Til slutt falt valget på studiespesialiserende, fordi jeg innså at jeg kom til å trengte realfagene for å kunne søke meg inn på de studiene jeg hadde sett for meg. På en annen side var jeg ikke helt fast bestemt på hvilken studieretning, og dermed kunne jeg holde alle dører åpne. 


Til pappas store fortvilelse, var det én ting jeg fast bestemt på: jeg skulle ikke ta R2, fordi jeg aldri i verden skulle bli ingeniør. Gjett hva jeg endte opp med... Jepp, sivilingeniør-studier i Trondheim, innen kjemi og bioteknologi. 

Etter videregående var jeg i førstegangstjenesten, hvor makkeren min hadde søkt sivilingeniør-linjen "Industriell kjemi og bioteknologi". Dette var noe jeg også syntes virket spennende, ettersom jeg trivdes med kjemi og biologi som valgfag på vgs. Det eneste problemet var at jeg ikke hadde R2 fra vgs som er et krav for alle sivilingeniørstudier i Trondheim. Mellom førstegangstjenesten og studiestart ble jeg tipset av en venninne som hadde flyttet til København og tatt Gymnasiale Suppleringskurs (GSK) i matte A (tilsvarende norsk R2). Dette er et kurs(jeg valgte et over 10 uker) med vanlig klasseundervisning hvor de går gjennom alt pensum og flinke lærere som kunne hjelpe meg. Jeg flyttet altså rett til København og tok dette kurset i matematikk A på dansk for å få godkjent 4-i-R2-kravet hjemme i Norge for å starte på studiet.

Har du en visjon om hva du vil jobbe med i fremtiden?

Ikke for øyeblikket. Veien min har på mange måter blitt til underveis, og det tror jeg den kommer til å gjøre i fremtiden også. Jeg har blitt påvirket av folk jeg har møtt i f.eks Forsvaret og lærerne mine på vgs. Jeg blir hele tiden en erfaring rikere, og kanskje er det summen av alt som fører meg til min fremtidige jobb.

Neste semester skal jeg faktisk bytte siv.ing.linje til Industriell Design, som er en litt mer kreativ linje. Selv om det blir kjipt å begynne i 1.klasse igjen, så føles valget veldig riktig for meg. Jeg gleder meg til de nye fagene jeg skal ha, og med det nye studiet kan jeg virkelig se for meg meg selv ute i arbeidslivet. Akkurat hvor er jeg ikke sikker på helt enda, men forhåpentligvis en sosial jobb hvor jeg kan jobbe tett på kunden. 


Hadde du noen forbilder eller rollemodeller da du var yngre, eventuelt hvem?

I voksen alder har jeg innsett hvor takknemlig jeg er for foreldrene mine. De har alltid stilt opp og heiet meg frem. Jeg har søkt hjelp hos de da fag har vært vanskelige, og de har gitt meg vinner-innstillingen. Ingenting er umulig, det bare tar litt lenger tid. 

Utover det ser jeg opp til folk som virkelig brenner for det de driver med, for eksempel lærere. Det er så tydelig for elever når lærere virkelig liker det de lærer bort, og har et genuint ønske om at alle i klassen skal forstå og mestre. Dette var biologilæreren min fra videregående spesielt god på, og han la inn ekstra tid og energi for å engasjere oss elevene igjennom turer og spennende opplegg i timene. Det står det stor respekt av.

Hvordan fant du ut av hva du ville studere?

Jeg har alltid visst at jeg hadde lyst til å studere på universitetet etter videregående, og da gjerne innen realfag. Likevel synes jeg dette virket som en litt skummel vei å gå fordi jeg hadde hørt "hvor vanskelig det var", noe jeg mener er en trist holdning! Det er ikke nødvendigvis så mye vanskeligere enn andre fag, men det krever en annerledes studieteknikk og struktur.

Jeg synes faktisk valg av studie var ganske skremmende, fordi jeg satt med inntrykket av at det skulle være så utrolig avgjørende for fremtiden min. Noen ganger kan jeg fremdeles føle på dette. Likevel skjønner jeg mer og mer at veien blir til mens man går, og at man aldri kan vite helt sikkert hva man går til. 

Jeg gjorde mye research før jeg valgte studie, og jeg snakket mye med eldre bekjente hva de hadde gjort. Søsken, foreldre, trenere, mentorer og de på leksehjelp. Og ikke glem Google! Prøv å hold mulighetene dine så åpne som mulig igjennom ungdomsskolen og videregående, det er i hvert fall noe jeg er takknemlig for i dag. Den harde jobbingen, gode karakterer og gode fagkombinasjoner gjorde at jeg lettere kunne søke meg inn på utdanninger.


Har du et godt råd til unge jenter som vurderer en utdanning innen teknologi?

Her har jeg plukket ut 3 råd som jeg selv skulle ønske noen fortalte meg:

- Det er ikke meningen at du skal vite alt før du begynner å studere! Hele poenget med å studere å tilegne seg ny kunnskap. 

- Hvis du noen gang skulle føle at gutta på studiet er bedre enn deg, så er ikke det nødvendigvis sant. Gutter er som regel bare flinkere til å skryte av egne evner og prestasjoner enn det vi jenter er. Så la oss begynne å skryte litt mer av oss selv og feire alt vi får til!

- Ikke glem å være sosial med medstudenter. Til tider er det tøft faglig, og da er det veldig godt å ha gode venner å støtte seg på, og vite at man ikke er den eneste som synes ting er vanskelig. Det er også viktig å ha ting som interesserer deg ved siden av studiet - her i Trondheim f.eks finnes det omtrent uendelig med studentaktiviteter. Dette er med på å bygge nettverk, du får en plattform hvor du kan koble av og ikke minst utvikle deg som person.

Svalbard-gjengen(2021)