Hva gjør Jenter og teknologi?
Vi jobber for å få flere jenter til å søke teknologiutdanning!
Jenter og teknologi er et nasjonalt rekrutteringsprosjekt med mål om å øke andelen kvinner innen teknologi, via realfag og yrkesfag.
Vi trenger mangfold overalt, og teknologi er intet unntak. Utdannings-og karrieremulighetene har aldri vært større, og behovet for kompetanse innen teknologi øker i norske bedrifter.
Vi synliggjør veien til teknologi, og legger opp opplegg for elever i 9. - og 10.klasse som passer inn under faget "Utdanningsvalg".
Sjekk ut podcasten vår Tech Talk!
Tech Talk er Jenter og teknologis podkast som veileder deg som er litt nysgjerrig på en karriere eller utdanning innen teknologi. Programleder er Monica Aasen.
Er du vår nye rollemodell?
Vi er alltid på jakt etter rollemodeller som studerer eller jobber med noe innen teknologi, har du lyst til å stå på en scene foran hundrevis av jenter? Ta kontakt da vel.
Hva er egentlig teknologi og teknologiutdanning?
Teknologi er fremgangsmåter vi mennesker har utviklet for å nå våre mål, jobbe lettere og samarbeide bedre. Teknologi gir oss hjelpemidler for å lage og gjøre ting på en bedre måte!
Teknologi kan være alt fra avløpssystemet på badet ditt, til VR-briller!
Når vi i Jenter og teknologi snakker om teknologiutdanning, mener vi ofte tekniske yrkesfag og ingeniørfag.
Om du vil sjekke ut teknologiutdanning syntes vi derfor at du bør lese mer om
- teknologi og industrifag på vgs
- bygg og anlegg på vgs
- elektrofag på vgs
- TAF på vgs
eller
- studiespesialiserende linje med T-matte og R-matte på vgs
Når det gjelder høyere utdanning snakker vi ofte om tekniske studier på fagskoler, eller teknologi- og realfagsstudier på universiteter og høyskoler.
En god grunn til å velge teknologiutdanning er fordi norske bedrifter sårt trenger teknologer både nå og i fremtiden. Norske bedrifter vil ansette flere fagarbeidere, teknologer og ingeniører for å løse morgendagens utfordringer.
Hvorfor velge teknologiutdanning?
Visste du at det finnes teknologijobber innen..
10 spennende yrker innenfor teknologi og realfag
Som maskiningeniør designer du produkter, utformer produksjonsutstyr og styrer produksjonsprosesser.
Maskiningeniører arbeider med eksisterende teknologi og bruker denne til å utvikle nye produkter og tjenester. Som maskiningeniør arbeider du mye med design for å bedre funksjonaliteten og effektiviteten til teknologien.
Vanlige arbeidsoppgaver for maskiningeniøren:
- lage teknologiske produkter og produksjonsutstyr
- utvikle arbeidsmetoder for produksjon
- lede produksjonen og selge produkter
- drifte og vedlikeholde
- markedsføre og drive økonomistyring
Maskiningeniører jobber innen mange ulike bransjer, og hvilke arbeidsoppgaver du gjør avhenger av hvor du jobber. Noen lager skipsmotorer mens andre lager sykehusutstyr.
Maskiningeniører er sentrale i driften av nesten alt teknisk utstyr vi omgir oss med. Arbeidet foregår ofte i team sammen med andre ingeniører og andre yrkesgrupper.
Hentet fra utdanning.no. Les mer her.
En spillprogrammerer jobber med å lage spillopplevelser.
Som spillprogrammerer planlegger, utvikler og programmerer du spillopplevelser. Spillopplevelser kan være både dataspill, men også spill-lignende verktøy som simulerer virkeligheten. Det kan for eksempel verktøy for kartlegging, opplæring, simulering og lignende.
Vanlige arbeidsoppgaver for en spillprogrammerer:
- bygge kunstig intelligens for spill (AI) og matematikk som bygges opp til 3D-grafikk
- jobbe med simuleringsløsninger, for eksempel å få karakterene i spillet til å bevege seg naturlig
- samarbeide med spilldesignere, utviklere og andre
Du programmerer programvaren som driver spillet og verktøyene spilldesigneren trenger for å utvikle spillet videre. Du er ansvarlig for spillets kjerne, spillmotoren, som påvirker spillets kvalitet og levetid.
Som spillprogrammerer må du ha god forståelse for teknologien som benyttes innen spill. Du må også ha kunnskap om ulike sjangre og ulike typer spill.
Som romteknolog jobber du med alle typer romrelatert teknologi.
Romteknolog er en yrkestittel som benyttes både om sivilingeniører med spesialisering i romteknologi og satellitteknologi, og om de som har videregående utdanning i romteknologi.
En romteknolog jobber med alle former for romrelatert teknologi.
Vanlige arbeidsoppgaver for en romteknolog:
- satellittkommunikasjon
- styring og navigasjon for raketter og satellitter
- arbeid med mekanismer for romfartøy
- design av systemer for bruk i rommet
- miljøovervåkning og jordobservasjon
Det er vanlig at en romteknolog spesialiserer seg i ett eller flere spesialfelt. Fagfeltet er stort og i stadig utvikling, og som romteknolog må du være forberedt på å holde deg faglig oppdatert.
Romteknologer kan utføre svært avanserte utviklingsjobber, både til bruk i rommet og på jorden. Dette kan for eksempel handle om elektromekaniske systemer, kommunikasjonssystemer eller andre systemer som er i bruk rundt oss hver eneste dag.
Romteknologer med ingeniørutdanning har kompetanse som kan brukes også i andre bransjer.
En dataelektroniker installerer, drifter og vedlikeholder elektroniske og datatekniske systemer og utstyr.
Som dataelektroniker installerer, drifter og vedlikeholder du alt fra multimedieustyr til luftovervåkingsradarer, avhengig av hvilket fagfelt du velger å spesialisere deg i.
Vanlige arbeidsoppgaver for en dataelektroniker:
- bruke og behandle PC-utstyr og programvare
- opprette kommunikasjon mellom forskjellige typer elektronisk utstyr og systemer
- jobbe med sikkerhet og kommunikasjon
- feilsøke og rette feil
- veilede i valg og bruk av utstyr og systemer
Som dataelektroniker kan du bli kvalifisert som reparatør av elektromedisinsk utstyr. Det krever egen godkjenning fra Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).
Yrket ble tidligere omtalt som serviceelektroniker, og har likhetstrekk med produksjonselektronikeren.
Byggingeniøren utreder, planlegger og gjennomfører byggeprosjekter. Ofte er byggingeniøren lederen på en byggeplass.
Som byggingeniør planlegger og prosjekterer du nye bygg og anlegg. Byggingeniører jobber også med å sikre bærekraftige og «grønne» løsninger i fremtidens bygg.
Byggingeniøren utreder og planlegger ofte i samarbeid med andre, som for eksempel arkitekter og byggherrer. Byggingeniøren har inngående kunnskaper om for eksempel konstruksjoner og materialer som tre, stål og betong – materialer som ofte benyttes ved bygging av hus og broer. Byggingeniøren jobber med praktiske oppgaver og tekniske løsninger med tanke på bygging, helse, miljø og sikkerhet.
Vanlige arbeidsoppgaver for en byggingeniør:
- planlegge bygg, broer og veier
- ta hensyn til fysiske og miljøproblemstillinger når nye prosjekter skal igangsettes
- kjenne til underlagstyper og om spesielle områder egner seg for utbygging
- utrede prosjektkostnader
- tegne konstruksjoner og plantegninger
- inspisere anlegg for å sjekke at alt gjøres etter planen
- forvaltning, drift og vedlikehold av eksisterende bygg
Det finnes mange ulike retninger innen bygg og anlegg, som for eksempel landmåling, arealplanlegging, energi og miljø.
Byggingeniører kan utføre landmåling og arealplanlegging for kommuner og andre utbyggere. Som byggingeniør kan du også ha ansvar for at teknisk utbygging av vann- og avløpsanlegg fungerer.
Elektroingeniører arbeider med forbedring av eksisterende teknologi og utvikling av nye teknologiske løsninger.
En elektroingeniør jobber med teknologi og bidrar til at vår moderne hverdag er mulig og i stadig utvikling. En elektroingeniør jobber med strøm og signaler.
Mye av det vi omgir oss med i hverdagen har en elektroingeniøren vært involvert i, som for eksempel telefon, bensinpumpe eller strekkodeleser.
Vanlige arbeidsoppgaver for elektroingeniøren:
- planlegge og prosjektere
- konstruere og utvikle
- drifte og vedlikeholde
- service, kundekontakt, transport, administrasjon og andre ikke-tekniske oppgaver
Elektroingeniører har som regel spesialisering innenfor et felt, som for eksempel automatiseringsteknikk, elektronikk, elkraftteknikk eller kommunikasjonsteknologi.
CNC-operatøren bruker datamaskin til å styre mekaniske maskiner og lage komplekse deler i metall eller andre materialer.
CNC er en forkortelse for Computer Numerical Control. En CNC-operatør bruker en datamaskin til å styre mekaniske maskiner som bearbeider materiale. CNC-maskiner brukes til datastyring av bor, slipere, sveisemaskiner, fresere og lignende i mekaniske verksteder. CNC-maskiner kan også benyttes til å datastyre produksjonsmaskiner innen forskjellige typer industri.
Vanlige oppgaver for en CNC-operatør:
- motta materialer
- planlegge arbeidet, som for eksempel ved å velge skjæreverktøy og skjæredata
- utføre vedlikehold av maskinene
- delta i utvikling av nye produkter og produksjonsprosesser
- lage bearbeidingsprogram
Som CNC-operatør er det å bruke digitale hjelpemidler og lese tegninger en viktig del av arbeidet.
Som dataingeniør jobber du med systemutvikling og drift av maskiner eller systemer.
Datateknologi finnes i alt fra datamaskiner, telefoner og biler til datastyrte maskiner som utfører oppgaver som tidligere ble gjort manuelt.
Det finnes derfor mange forskjellige typer jobber innenfor teknologi og utvikling. Webutvikler og kartograf er bare to eksempler på hva du kan jobbe med dersom du er dataingeniør.
Vanlige arbeidsoppgaver for en dataingeniør:
- drifte og vedlikeholde datasystemer, blant annet oppdatere programvare, utstyr og databaser, iverksette tiltak for informasjonssikkerhet og gi teknisk support
- systemutvikling herunder systemdesign, programmering av programvare og hardwareutvikling, samt gi anbefalinger om valg av systemer
- webutvikling, det vil si å lage brukervennlige nettsider
- automatisering
- forskning på for eksempel kunstig intelligens, nye programmeringsspråk- og metoder eller informasjonssikkerhet
- ikke-tekniske oppgaver som administrasjon, arbeidsledelse, markedsføring, økonomisk styring og undervisning
Sivilingeniører utvikler teknologiske løsninger, og jobber med forskning, undervisning, prosjektarbeid og ledelse.
Med master i teknologi kan du jobbe innenfor en rekke fagområder som for eksempel olje- og gassindustrien, bygg og anlegg, marine fag, industridesign, fysikk eller datateknologi. En del sivilingeniører jobber med rådgivning og konsulentvirksomhet.
Sivilingeniør er en beskyttet tittel, men nyutdannede kandidater kan også få tittelen master i teknologi i stedet for sivilingeniør.
Du kan spesialisere deg innen mange fagområder, for eksempel:
- bygg- og miljøteknikk
- datateknikk
- energi og miljø
- flyteknikk/romfart
- petroleumsteknologi
- kommunikasjonsteknologi
- satellitteknologi
- undervannsteknologi
- klima og klimateknologi
- fornybar energi
- nanoteknologi
- helseteknologi